Mens skifolka er ute og poster sine stilstudier i glipptak, sikkel, klister og snørr over fjellet fra Rena til Lillehammer sitter vi andre her nede i sørpa og venter på seriestarten. Det er i skrivende stund tre timer til Vålerenga og Viking tar fatt på en over 7 måneder lang reise. En reise som ender i november. En reise som skal ende i gull og seriemesterskap for Vålerenga, noe annet kan ikke være målet for vår del.
Den berømte Bjørnen som ble skutt før den var felt
Det er mange skjær i sjøen, og det er mye som ikke alltid blir slik man har regnet med. Gårsdagen ga oss beskjed om at det er liten sammenheng mellom tidligere heltedåder, dådyrblikk og full lommebok fra Aker. Molde fikk bank av papplaget fra Sarpsborg. Solskjær var skuffa men fattet. Særpingene gikk av skaftet. Greit nok at man taper, men 3-0 mot det laget alle har dømt nedenom og hjem? Da er det noe som skurrer.
Eller er det bare sånn det skal være når du kommer inn som en slags Frelser?
Martin kom til Vålerenga i 2008. Redda såvidt ræva ved å ta cupgull samme år. Året etter var vi tungt involvert i nedrykksstriden men ble redda av Freddy som scora på overtid mot Bodø/Glimt. I fjor kom den foreløpige forløsningen. 69 mål, godt over 2 i snitt per kamp, men likevel sølv. Fordi RBK var overlegne.
Det vil smake vanvittig godt med gull i November, men før vi kommer dit skal vi gjennom 30 «retter». Første rett på menyen er Viking.
Hvordan den smakte får vi svar på i morras søndagsdagbok.
God kamp!