Det er ikke så veldig mye lysere i dag enn i går, til gjengjeld er det enda mindre Vålerenga-nytt
Det er to dager igjen for oss som har vært snille barn og som tar en gavmild nisse for gitt. Det er enda en uke seigpining igjen for dem som virkelig har grunn til å tro på julenissen. Jeg tenker på dem i Fredrikstad, Kristiansand og på Oslo Vest. Start, Lyn og FFK må bruke romjula effektivt for å sope sammen millionene de trenger for fornyet lisens, og når det er gjort gjenstår resten for å unngå konkurs. Det ordner seg nok, skal du se. Rundt regnet er det snaue tjue millioner det står på i hver av klubbene. Omtrent det samme som minuset i Vålerenga-regnskapet. Kanskje noe å tenke på før vi godter oss altfor mye over andres vanskjebner: Fredrikstad, Start, Lyn
Forbundet har blitt uvant medgjørlige etter EM-flausen sin og julestemninga i korridorene på Ullevål er til å ta og føle på. Riktig gavmilde har de vært mot oss i førjulstida. Først var det boten for bengalske lys i Lyn-kampen, den ble redusert med 25.000 , altså 30%, i forhold til første innstilling. Så kom løftet om ståplasser i Bendit-svingen, og til slutt kom de små regelendringene i krav til toppfotball-trenere som gjør at Vålerenga beholder lisensen selv om Martin ikke har alle papirene som skal til for at UEFA er helt fornøyd.
Jeg setter pris på den romslige linja NFF har valgt å kjøre denne førjulstida, på samme måte som jeg liker den langt fra romslige, men sparsommelige og gjerrige sida Vålerenga synes å velge når det gjelder stallen neste år. Skal vi virkelig få en sesong uten vanlige fadeser og bomkjøp på spillermarkedet? Bærekraftig økonomi er slagordet. Det gir kanskje ikke medaljer i neste år, men hvem veit? Hvorfor skulle det ikke gjøre det? Jeg likte svært mye av det jeg så av Vålerenga i høst. Det trengs vel ikke så veldig mange utskiftninger for å kjempe i toppen?
Av og til må jeg minne meg selv på at fotball er en lagsport. Den gangen bohemene herja var det så altfor lett å få øye på Bruno og Henger’n ( affall de gangene dem ikke gjemte seg i skyggen ved Store Stå) framfor Jakobsen og Toffa. Stjernedyrking. Det kan bli for mye av det, men det er nå engang en tradisjon å kåre lagets og landets og verdens beste spiller en gang hvert år. Kåringene er egentlig like dumme for fotballen som laghopping er for hoppsporten. De som ønsker å delta i lagidretter velger ikke hopp. Individuelle idrettsutøvere velger ikke fotball. Men likevel. Noen spillere er mer verdifulle enn andre på et lag, det kommer vi ikke unna. Og når premieringen i fotballen totalt er så bitte, bitte liten i forhold til hva som er tilfelle i individuell idrett, er det greit nok med litt blest omkring enkeltspillere.
Messi er best. Bak ham følger et knippe overbetalte bøller, og langt langt bak der igjen finner vi Vålerengas mest verdifulle spillere. Ved hjelp av sinnrik matematikk ispedd uvesentlige mengder skjønn, har VPN utarbeidet to lister over de mest verdifulle spillerne sesongen som gikk. Var det Bojan eller Bengt? Døm selv . Det er opp til deg hvem av statistikkene du liker best.
Vålerenga i dag
Sjekk at du har merket spillekortet ditt med grasrotandel til Vålerenga
Les også:
Dagboka mandag 21. desember 2009
Del 1 – Mest Verdifulle Spiller
Del 2 – Mest Verdifulle Spiller