Dagboka tirsdag 3. november 2009

Dagboka tirsdag 3. november 2009

November. Feriemåneden framfor noen. Mange flykter til syden. Vi holder stand og begynner så smått å snekre fotballmål for neste sesong som bare er fire og en halv måned unna.

Fotballferien kom en uke for tidlig for Vålerenga, søndag må vi nøye oss med å feire farsdag og holde oss hjemme mens fiskerne raserer byen vår og sloss om kongepokalen. Måtte det beste laget vinne så sant det ikke har svensk trener. Vålerenga er farmerlaget til den ene finalisten, det teller jo litt det òg. Reka eller mannen med reketråler’n, det er spørsmålet! Tviler du på hvem du skal holde med, trenger du profesjonell hjelp.

Tre Vålerenga-spillere er for gode til å fortjene ferie. Kristofer Hæstad er tatt ut til troppen borte mot Sveits lørdag 14. og Amin Nouri og Harmeet Singh til U21 som spiller dagen derpå i Serbia. Den fjerde Vålerengagutten er målvakt Frode Larsen, utleid til Moss, han blir også med til Balkan. Men han går ikke glipp av ferie, for han har nettopp blitt permittert sammen med resten av Mosselaget. Sånn er fotballen. Ikke konkurs den ene dagen, permisjon den neste. Like uforutsigbart som opplagte sjanser og brente straffer. Hønefoss og Haugesund jubler for tippeligaspill neste sesong. Jubles det for økte inntekter eller for doble utgifter? Hvor mange år skal det ta før Adecco blir anerkjent som toppserie, ikke bare på papiret, men også blant folk. Hvor lenge skal nedrykk være en katastrofe?

Vi på kommentatorbenken tar oss en aldri så liten ferie nå, et par dager avspasering før vi begynner å spekulere i hvem som vinner og taper i neste år og hvorfor eller hvorfor ikke. Om det ikke skrives eller sies et ord om Vålerenga i media (litt merkelig eksempel egentlig) er vi forpliktet til å synes noe. Og da er sluttabellen for neste år et godt sted å begynne.

Altfor mange klubber tar mål av seg til å vinne, var konklusjonen hos rikssynserne for en måneds tid siden. Når sju-åtte lag pusler med målsetting om å vinne hele greia, må noe være riv ruskende galt, sies det.

Tja. Hadde det vært noe særlig om sju-åtte lag tok mål av seg til å rykke ned?

Realistiske ambisjoner er bra så lenge de ikke blir altfor realistiske. En liten klype drøm må kunne blandes inn i sausen. Så får framtida stå får klypene med salt i sårene. De kommer tidsnok uansett. Det vet alle som er født etter ulltrikotens og Kupperns glansdager:
Sølv er og blir nederlag.

Vi hadde en kort periode for noen år siden hvor ingen lag våget å si at de gikk for seriegull. I stedet var det mumling om topp fire, midtsjiktet, unngå streken og liknende pyseri. Selv Molde tør å snakke med store bokstaver nå, selv om de gikk på det sviende, sølvglinsende nederlaget i år.

– I neste år tar vi gull!, er meldinga fra Nordre Aker.

Molde er med andre ord på kollisjonskurs med toppledelsen i norsk fotball. President Sondre Kåfjord sier klart og skjelvende at man ikke trenger være trønder for å holde med Rosenborg. Toppfotballsjef Nils Johan Semb degger for hele Norges Troillunga, og gleder seg over at laget får beholde trener’n som kan fullføre byggverket og starte et nytt norsk europeisk fotballeventyr. Det er viktig for norsk fotball med lag i Europa-spill, enig i det, men må det på død og liv være Rosenborg? Er det et must å ha mere penger på bok enn de andre femten lagene i tippeligaen for å prøve seg i det gode selskap? Er det sunt for norsk fotball at flaggskipet holder seg sportslig flytende med svensk blodoverføring?

Vi er kun én cupfinale og én landskamp unna the silly season. La tøvet begynne, drøm framtid og sett mål. Men for all del, ikke gå for seier. Førsteplassen er reservert Rosenborg, alt annet er landssvik.

– Norsk fotball trenger et sterkt Rosenborg, sa RBK-direktør Nils Skutle i forbindelse med nylig inngått gullavtale på 100mill fra Rema.

– Hvorfor er det til Vålerengas beste at RBK vinner serien og ikke Vålerenga?, spør vi.

Les også:
Hovedevalueringen starter nå

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger