Dagboka onsdag 25. juni 2008

Folk går mann av huse for å se de røde, vi syns de blå er bedre. En Blackburnspiller på Valle får litt fortjent oppmerksomhet i dag. Til slutt så har vi et lite miniintervju i dagens dagbok sånn for sommerkosens skyld. De røde… Vi kan vel begynne med å spole tilbake til søttitallet, eller kanskje … Fortsett å lese «Dagboka onsdag 25. juni 2008»

Folk går mann av huse for å se de røde, vi syns de blå er bedre. En Blackburnspiller på Valle får litt fortjent oppmerksomhet i dag. Til slutt så har vi et lite miniintervju i dagens dagbok sånn for sommerkosens skyld.

De røde…
Vi kan vel begynne med å spole tilbake til søttitallet, eller kanskje helt til sekstitallet. Det var i alle fall på søttitallet at vi fikk tippekampene fra England inn i stua. Grå byer, grått vær og grå drakter… Så fikk vi farve-tv og bilder fra grå byer i grått vær med grå mennsker på tribunene. På banen derimot var det spillere med fotballdrakter i alle slags farger. De var røde, blå, lyseblå, vinrøde, gule, hvite, stripte, grønne, svarte og lilla.

Jeg vet ikke om det var rødfargen som tiltrakk så mange gutter på den tida eller om det var spillerne. Det avr i alle fall slik at de som holdt med Liverpool var de som spilte fotball. Eller rettere sagt: De som holdt med Liverpool var de som på en måte var de som var gode til å spille fotball på løkka. Det var fus i valg av og da var det alltid de gode gutta som fikk velge først. Vi andre måtte nøye oss med smulene. For min del var valget allerede tatt. Fatter’n holdt med Tottenham, og da ble det slik, for fatter’n hadde halvlangt hår, bart og skinnskjegg, og så stod han i mål på A-laget til Son IF.

Jeg holdt litt med Liverpool også, de var jo fra samme by som The Beatles. En del andre gutter holdt med Arsenal og dem holdt vi oss langt unna. Dette var gutta som røyka på regnskjulet på ungdomsskolen, som hadde moped og som skrøyt av at de hadde pult alle «felleshøla» på skolen.

Løkkefotballen hadde sine egne regler. Kunne du ikke reglene og dreit deg ut fikk du som regel bank, eller ble tvunget til å «tryne» i gjørmehølet på banen. Når det regne ble jo hele løkka et stor gjørmehøl og etterhvert lærte vi oss sklitaklinger av værste sort. Det gikk bra helt til de tøffe gutta knuste ei ølflaske på banen vår. 8 sting på høyre skinke vil fortsatt minne meg på det.

Liverpool har nok en sterk posisjon i Norge, mest fordi laget var på høyden da fotball i Norge var ensbetydende med sluddbyger fra England, Arne Scheie og tippekupongen som måtte leveres inn på onsdagen før klokka 17.00.

Fra Englands østkyst til Oslo Øst
England er i likhet med oss ikke med på moroa der nede i alpelanda. I går så jeg forøvrig på EM-studio med Guro og Erik. Der var også Per Ravn Omdal og en eller annen malplassert kvinne på randen av ett eller annet patetisk. Hvem (og da mener jeg hvem) er det som plukker ut gjester til dette programmet? Makan til søvndyssende møl er det lenge siden jeg har sovna til gitt. Men det var Blackburn og dette.

Morten Gamst Pedersen er på Valle og trener med Vålerenga. Gamst’n vil ikke tenke på hva Norge kunne fått til der nede om vi hadde hatt marginene på vår side. Nei vi antar at Thomas «såpehender» Myhre lurer på det samme. Vel, gjort er gjort og spist er spist, men hold den mannen unna landslaget for all fremtid. La ha stå i mål for Viking.

Til klubbens sider sier Gamst’n dette:

– Det er morsomt å trene her. Dette er den andre perioden jeg trener med Vålerenga i år og jeg trenger å komme i gang igjen etter noen uker med ferie. Jeg tyvtrener litt slik at jeg er i form når jeg drar tilbake til England.

Sikkert ikke dumt å trene litt når man har ferie. I neste avsnitt skal vi se hva andre driver med når de har ferie.

Et sommerintervju på tampen
Det fine med å bo i Oslo er at det er en såpass liten by at sannsynligheten for å møte på kjentfolk er stor. Vi snakker da ikke om kjendiser men om folk man kjenner. I går traff jeg Sjappesjefen og hans familie på den lokale bula i bydelen der vi begge bor. Hylla på Manglerudsenteret drives av en kinesisk familie, maten er god, menyen er morsom og eieren er en grinebiter som forstår 1/3 av det du sier på norsk.

Hva skal vi så fram til? Joda, Veie har nemlig ferie han. Selvfølgelig har han jo det. Sjappa følger rytmen til laget, så da har Veie ferie når laget har ferie. Mens Fru Veie leker med ungene spør jeg Veie om kampen mot Liverpool:

«Har det vært lange køer eller?»
«Helt sykt, og på nettet har det vært galskap.»
«Klubben tjener vel en del på dette?»
«Joda, men Liverpool skal ha godt betalt, de kunne faktisk dratt til Kina og spilt fire kamper der borte, men velger heller Norge.»
«Ja, det er jo mange Liverpoolfans her i Norge.»
«Ja, den største fangrupperingen utafor England faktisk – de er over 30.000.»
«Men du har ferie nå du eller?»
«Jeg har ferie når laget har ferie jeg vettu.»
«Selvfølgelig…»
«Så jeg har bare jobba 9 av de siste 14 dagene.»
«Såpass…»
«Så det er ikke flere billetter igjen til kampen mor Liverpool?»
«Nei, og vi kunne sikkert solgt ut Ullevaal tre ganger, pågangen har vært helt sinnsyk.»
«Og det er utsolgt i Fredrikstad også?»
«Jepp.»

På dette tidspunktet begynner vi å snakke om ferie og syden og sånt. Veie har nemlig ei uke fri i juli (vi husker ikke farten når det var) men det er når A-laget har en «pause» på ei uke. Veie har fått flybilletter til Dubrovnik, men har ikke noe sted å bo.

Vi i VPN er derfor såpass greie at vi sier det slik: Har du en kåk, eller kjenner du noen som har en kåk i Dubrovnik eller i området i nærheten så sender du en mail til info[AT]vpn[DOT]no – så skal vi se om ikke det blir en skikkelig feire på familen Veie med noe annet en chillistekt pannebiff sez chuan på en bydelscafé i Ytre Oslo Øst.

Vålerenga i dag
Ta en tur til Valle for å se på gutta trene, be om penere vær og begynne oppvarminga til mandagens fest i Plankebyen ved å lese den eminente før-kampen-analysen her på VPN. Nettstedet som er her kun for deg hele sommeren, med alle rettigheter og 24 timers sendeflate.

Legg igjen en kommentar