Ålesund by og alle som bor der oppe har min dypeste medfølelse, omtanke og respekt for det som har skjedd den siste uken. Men i kveld vil jeg at vi skal glemme tragedien i 2×45 minutter og lage hakkemat og/eller klippfisk av de 11 oransje som løper ut på Ullevaal.
Det er en skikkelig kjip lørdag. Været suger sidelengs og minner meg om en novemberdag, eller en god sommerdag i Bergen. Snøen ligger rundtomkring i byen som sædflekker i senga, og jeg klarer ikke helt å fatte at det faktisk er seriestart i kveld.
Men det er det altså. Og jeg merker at jeg trenger å skrive helgedagbok for å komme i den rette stemningen, for å være der jeg skal være når det jeg har venta på så lenge endelig er her. Jeg håper inderlig at gutta er bedre mentalt forberedt enn hva jeg er – selv om egentlig ingen ting skulle tyde på det, treningskampene tatt i betraktning.
Altså er jeg pessimist
Jeg er en VPN-er, altså er jeg pessimist. Jeg tror ikke på medalje i år. Jeg tror vi kommer til å slite, dog ikke på nedre halvdel, men vi kommer til å slite. Vi er riktignok overgangsvinneren, vi har kjøpt oss tre landslagsspillere og vi har fått nok en stor og sterk spiss, men vi har sliti såpass i vinter at jeg tror vi må bruke tid på å finne formasjonene, osv.
Og jeg er skeptisk til trenerkabalen. Det er jo ikke mulig å prate bort at konstellasjonen virker jævlig underlig. Men jeg støtter dem 100 prosent, altså. Og jeg vil gjerne bite i meg alle negative tanker, men sannheten er at jeg tviler noe inni granskauen på om dette blir bra nok.
Samtidig ser jeg jo at svært få kan matche stallen vår, det oser kvalitet i nesten alle ledd, og jeg tenker: Faan, hvor mange ganger har jeg ikke ment, som nå, at vi har en kanonstall. At alt ligger til rette for at vi skal herje med alle. Nok en gang har vi antagelig den feteste midtbanen som er å oppdrive i Norge, og vi har fått på plass en spiss som har levert varene mange, mange ganger, dog har han ikke vært i nærheten av å levere de siste årene.
Ålesund og Aafk
Ålesund er et handels – og industrisenter i Møre og Romsdal fylke, det er fylkets største by og det naturlige senteret for et område med rundt 150.000 innbyggere, skriver Wikipedia, og videre: Kystbyen er en av verdens største eksporthavner for klippfisk, og har en travel fiskerihavn midt i sentrum med salg av fersk fisk og reker.
Så lenge kapitalen styrer fotballen kommer Aalesund Fk ALDRI til å vinne den norske serien. Det er naturbestemt og jeg kan vedde med hvem som helst når som helst. Samtidig sier det mye om norsk fotball når Johan Arneng ikke legger skjul på at det er en grunn til at han valgte Aalesund og norsk fotball fremfor en toppklubb i Sverige: Penga.
Generelt er mitt inntrykk av årets Aafk –utgave at laget virker sterkere enn tidligere, mer solid, og de er ikke en åpenbar nedrykningskandidat som så mange ganger før. De har selvsagt ingen sjanser til å hevde seg i det lange løp, men det er nok det beste Aafk-laget noensinne. Om de er gode nok til å slå oss i kveld, handler imidlertid om noe helt, helt annet.
Blod, svette og tårer
Serieåpning i fotball, og til alt overmål i mars, handler utelukkende om en ting: Innsats, innsats og enda mer innsats. Du veit så forbanna godt at det kommer til å bli en møkkakamp med et hav av feilpasninger, og du kommer til å fryse og fryse, og du angrer og banner hele tiden. Alt dette har jeg kalkulert med, jeg kjøper det, ja, jeg aksepterte det da jeg kjøpte sesongkortet. Jeg tåler til og med et tap, jeg, vel egentlig gjør jeg ikke det, men strengt tatt mener jeg at jeg bør tåle et tap dersom gutta virkelig har kjempet, ofret og blødd.
Jeg liker teknikere som Daniel og Lars Iver, men du kan få dem jævlig billig dersom de ikke ofrer 100 prosent for drakta. Jeg vil se mot, dristighet og djervhet. Jeg vil se at gutta vil noe, at de ofrer alt. Og da mener jeg alt.
Husker du bildet av studenten som står på Den Himmelske freds plass i 1989? En enslig student står og venter på tre tanks som ruller imot. Det er hva jeg kaller mot! Det er hva jeg kaller å ville! Jeg vil at Martin Andresen henger opp det bildet i garderoben i dag!
Trond Giske
Jeg lar kveldens kamp fare noen sekunder, for Kongeriket Norge har en kulturminister som også har ansvar for idretten i dette landet. Han synes det er fascinerende med olympiske leker i Tromsø, som vil koste avsindig mye penger, men ber gjennom Aftenposten om at fotballklubbene i Oslo skal tenke seg om når det gjelder å bygge stadioner.
Ok, jeg kan skjønne at det muligens blir mange stadioner i Oslo hvis både Lyn og NFF skal gjøre som oss, og Ullevaal blir stående tom. Men bør Trond Giske blande seg? Kan ikke han bare klippe snorer og spise kanapeer og la kapitalen styre dette?
Jeg sier foreløpig ikke noe mer enn at jeg blir bekymret, men rent generelt stoler jeg mer på folk i luftegården på Ullersmo enn det pakket som finnes i akvariet på Stortinget og regjeringskvartalet.
Vålerenga i dag
Du veit så alt for godt hva du skal gjøre i kveld, men ikke for mange øl i forkant, da. Og skulle noen spørre meg i dag om jeg er lykkelig som Vålerenga-patriot, ville jeg gjort Hamsuns ord til mine:
Lykkelig? Neida! Om lykken kom så ville jeg bare se lenge på den og stirre på den, så ukjent ville den være. Nei, men det er naturligvis småstunder som er litt bedre enn andre stunder.