Dagboka onsdag 6. feb 2008

Dagboka onsdag 6. feb 2008

Ronny i limbo. Carew i futurum. Vålerenga is magic. Og NFF erklærer krig – kanskje.

Nyheter fra Vålerenga
Ikke så mye egentlig. Det virker usikkert med Ronny. Det virker som han sjøl har lyst nå, men kanskje ga han uttrykk for det litt sent?

– Vi ble litt overrasket da Ronny meldte seg på i tolvte time, sier Aalbu til Tønsbergs Blad.

Vålerenga har rett og slett en ganske stor stall, og det Aalbu og co vil ta en ”total-vurdering” av behovet for Ronny. Som vi leser dette: et forhandlingsutspill i lys av Ronnys antatt høye lønnsnivå. Med andre ord: man vil nok gjerne ha han, men ikke til enhver pris. En holdning Dagboka som klubbsupportere godt kan forstå.

Ellers melder Carew i VG at han har det fint i Villaen. At han ikke vil bli trener etter karrieren. Og han sier igjen at det hadde vært fint å avslutte spillerkarrieren i Vålerenga.

– Det er aktuelt, det. Men det må i så fall bli Vålerenga tror jeg, for jeg skal bo i Oslo. Dessuten er det den klubben som betyr mest for meg.

Jeg syns du sier mye fint om dagen, Lille-John.

Status nå da?
Vel, to tap på to treningskamper. Og det virker som om Martin har lykkes med å fortelle omverdenen at resultatene nå ikke betyr noe, det er kampene i seg selv som er viktige. Siden media ikke har kastet seg over de to tapene. Akkurat nå er det tydeligvis tamt generelt om fotball, siden man ser 8 journalister flokke seg rundt han flinke sportsdirektøren i Stabæk siden han krangler med spillerne. Hallo, 8 journalister og vi snakker om Stabæk?
Men ikke noe fuzz om våre kamper.

Og det er helt fint. Vålerenga under Martin skal egentlig bare måles på en ting sånn skikkelig: antall poeng i Tippeligaen 2008. Og den er ikke ferdigspilt – for å si det sånn. Kanskje litt cup og sånn og – men når det kommer til stykket: antall poeng.

Sånn sett er jeg litt uenig med denne ukas tidligere eminente dagbokforfattere: jeg vrir meg ikke i smerte, og har ikke tenkt å vri Martin i smerte, og i hvert fall ikke på nøttekulene selv om vi ryker på en smell mot mektige Nybergsund. Om trenerteamet i den kampen finner ut noe lurt som sikrer oss 3 poeng i serieåpningen er det mer verdt enn å hamre inn 12 mål og tro at man er seriemester før start.

Rent psykologisk kan man tenke seg det er finfint for Vålerenga å tape hver eneste kamp fram til seriestart, egentlig.

For min del er jeg stolt av hvor breialt Vålerenga fremstår nå. Hvor mye sats man tar. Hvor mye vi vet dette frustrerer og irriterer bønda mens journalistene sliper knivene. Og det er deilig å kjenne på at de hater oss. For vi hater alle. Jeg er takknemlig for satsingen allerede, der med er min tillitskapital til Martin og co stor.

Dermed kan jeg si allerede nå at jeg støtter Vålerenga og Martin tvers gjennom hele sesongen. For det er da vi er sterkest – når det er oss mot dem. Vårt arsenal slipes for å brukes mot alle andre, ikke Vålerenga. Det er innlysende egentlig.

NFF og gisselpolitikken
Nevnt i Dagboka i går, men vi kan ikke la vær å følge opp den tråden. Altså ikke bare at man kan trekke poeng, men at man kan trekke så mye som 10 poeng. NFF tar igjen gisler og henretter de uskyldig dersom andre driter seg ut. Jada, ansvar for arrangement osv. Men det holder da lenge med å straffe med bøter, eller endog tomme tribuner?

Poengtrekk er politikk, og det ødelegger fotballen. Dessuten vil jo klubber med mange supportere være i fare med en gang. Blant mange trenger man bare få som lager krøll. Mens en mindre klubb med få supportere vil ikke ha samme potensialet for å kåle det til.

Med denne løsningen går NFF ikke i retning av orden og stabilitet, de går i retning provokasjon og åpen krig.

Vålerenga i dag
Sportsquiz på Bohemen. Kaldt og vått ute. Varmt og vått inne. Mmmm….

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger