Maler’n kom idag. Stod der med malebuksa si og smilte. Så dro jeg ned til malebutikken til Johnny på Ryen. Han holder med Vålerenga, eier en travhest og gir meg gladpris på maling. – Du kan jo trenge det i disse tider, sier Johnny.
Landslaget
Hareide åpner for Flo-pasninger mot Malta. På sistesida i Aftenposten tegnes og forklares det:
«En lang ball fra John Arne Riise nærmer seg hodet til Steffen Iversen. På siden kommer Jarl André Storbæk i fullt firsprang, Bjørn Helge Riise løper bak duellen og Martin Andresen avventer i tilffelle headingen går tilbake mot Norges mål.»
Poesi, kaller man slikt. Og minnene strømmer på. Om landslaget på nittitallet. Drillo. Straffa i Marseille. Og Rosenborgsk dominans i norsk fotball. Nittitallet – det var tider det. Ikke en dag uten et eller annet oppslag i media om hvor dårlig klubben vår ble styrt. Alle skulle bestemme. Noen skrev bøker om Vålerenga – fordi de mente at de hadde kred nok til det. Andre stod der og skalv, mens murpussen flasset av gamle Bislett, Diallo scora mot LSK. XXX rykka ned. Bolthof viste rumpa til Klanen. Den siste kampen på den gamle banen. Så kom det nye årtusenet. Vortex Surfer i 24 timer på P3. Flo traff Trine Grung og endte opp som sjef i Godset.
Jaja, og Johnny har bytta de to hestene han hadde i ei hoppe. Hoppa løp på Mysen i går, men det ble bare en åttendeplass. Tredjesist. – Akkurat som Vålerenga, legger Johhny lakonisk til, slår av tretti prosent på ei malerulle og sier tvi-tvi.
Norge møter som kjent Malta på lørdag. Og skal vi tro Arsene Wenger så er det én grunn til at det sannsynligvis blir bunnrekord på Ullevaal (i landslagssammenheng vel og merke – the botten is nådd for all tid av FC Lyn Oslo med litt over 1600 tilskuere i en Tippeligakamp). Og den grunnen er at folk gir beng i landslaga. Det er klubbfotball som gjelder. Min tyske venn som var i Tyskland ifjor sommer mener noe annet. Og skulle jeg spole teipen tilbake så kan jeg jo ikke glemme den junikvelden da vi slo Brasil i Marseille…
Fotball er fotball. Landslaget trenger vår støtte. Malta har Mifsud på banen. Det er jo en herrens mening med alt.
Fargerik fotball på lørdag
Vålerenga mot rasisme arrangerer fargerik fotball for 12. gang til lørdag. Freddy kommer, og det samme gjelder Idol-Sandra. Vi sakser fra Vif-fotball.no:
«I år samarbeider vi med Barne- og UngdomsRådet i Oslo. Det er 450 barn og unge mellom 10 og 25 år som er påmeldt til denne uhøytidelige fotballturneringen mot vold og rasisme. Her er ikke poenget å vinne, men å spille fotball og ha det gøy sammen.»
For noen år siden var det Mette Marit som var trekkplasteret. I år er det altså Senjas store datter som skal skape stemning. (Her kunne vi skrevet en masse om tunneler, og annet tøys som dere sikkert hadde tolket som «koffert», så vi lar det være.
Fargerik fotball er noe av det som gjør meg stolt av hva klubben vår får til. Det gjør meg stolt på en annen måte. Jeg er stolt av fotballaget når de spiller bra, men klubben – selve identiteten er det som sitter i ryggraden. Og det burde det gjøre for flere av oss.
Legger vi til at det er musikkens dag, meldt pent vær og at det er landskamp på kvelden så må man jo bare si at: Jo’a lørdag 2. juni er en lørdag utenom det vanlige.
Fullt program finner du på Vålerengas offisielle sider
Rekdal henter Bosmannspillere
Kjetil «I-gir-for-faen-ikkje-opp» Rekdal har allerede henta Patrice «Jeg traff mål på mitt første brassespark noensinne» Bernier til Kaiserslautern. Han utelukker ikke at det blir flere.
Kan noen se til å få signert ny kotrakt med Arni ASAP.
Stadionsaken
Det spisser seg til. Klanen vil bruke sin rolle som maktfaktor. Partiene skal få klar beskjed. Det er greit for meg at Klanen gir lyd fra seg. Men hvis Klanen skal fortelle meg hva jeg skal stemme på, ja da blir jeg sur. Ikke like sur som andre, men sur nok til å ikke følge finger’n som peker.
Ok, det var det. Maler’n er igang. Hesten til Johnny skal løpe på Bjerke snart. Et hoppeløp. – Der har ‘a bedre sjangs, sier Johnn