dagboka_onsdag_25_april_small

Dagboka onsdag 25. april 2007

Vær hilset fra fjerne strender, dagens dagbok kommer direkte fra gårsdagens siste 45 minutter, i en by de fleste av dere er langt, langt unna. Men ikke alle. Uansett, vi gidder fortsatt ikke nevne Brann kampen så veldig mye. Dessuten er det snart kortere tid til neste kamp enn det er tid siden forrige.

Ny journalistikk

Selv om det virker lovlig navlebeskuende, selv for skribenten, og selv om ny-journalistikk var noe din bestefar syntes var nytt og spennende, så er betingelsene denne dagboka skrives under såpass spesielle at de må nevnes: Det har vært skrevet mange dagbøker fra utlandet før – enten fra borterurer med Vålerenga eller når man av en eller annen grunn befinner seg på jobbtur, la oss si i England eller et annet passende Europeisk land. Da er man in det minste i omgivelser som har en viss respekt og forståelse for spillet fotball dens lover og logikk. Slik er det ikke i San Francisco der denne skribenten sitter i en korttidsleilighet med få timer til rådighet før flyet skal bære videre til et «viktig» møte i Tokyo. Nærmeste jeg kommer fotballens skjønnhet og alvor er «pick up soccer» hver tirsdag og torsdags lunsj der en haug unge og ikke fullt så unge menn av europeisk, latin-amerikansk, afrikansk og faktisk en og annen nord-amerikaner sparker i stykker en time eller to på en nydelig kunstgressbane i Palo Alto. Selvsagt spilt i Vålerengadrakt anno 1997. Eller «Mad Dog in the Fog» pub i Lower Haight der en kan få med seg de siste kampene fra Champions League med noen timers forsinkelse. Eller de bekymrede samtalene med en kollega, som stammer fra Brugge, om våre respektive lags elendige forfatning for tiden. Eller, til min store glede, den store SUVen som passeres hver morgen på vei til å plukke opp (samme) kollega der et enormt Vålerenga skilt er plassert. Noe særlig mat for et sultende fotballhjerte er det ikke.

Tid til eller anledning til å tenke dypt og alvorlig over Brannkampen og tapet byr omgivelsene altså ikke på. Og da synes jeg ikke det er noen god grunn til å presse seg heller. For noe jævligere måte å oppleve fotball på enn VG-live på nett er knapt oppdaget. Nick Hornbys klaging over radioens forbannelse blir barnemat i forhold: det kommer jo ingen meldinger fantasifaen får full frihet, så går man for å hente kaffe, og hva kommer da? Jo, et forbanna pling. Tør man håpe? Selvsagt gjør man det. Og blir møtt med 0-2 Sæternes, i rødt, på skjermen. Hvordan brukte du din søndags morgen? I det strålende solskinnet?

Vel vel, det får holde. Unnskyldning er herved avlevert for en lettere fjern dagbok.

Ravi

Apropos fjern. Følg med på følgende, sakset fra nettmøte med Ravi:

SPM: Hvordan var det å stå på gresset på ullevål å høre Klanen synge «dinge-linge-linge-ling Ravi skjønner ingenting..»? Syntes litt synd på
deg der du stod.. NN, Oslo

RAVI: Uff, der traff du et sårt punkt, godeste nn. For å være ærlig, så synes jeg det var helt forferdelig. Jeg må få understreke at det ikke var min idé, og at jeg høyst motvillig ble med på det. Det føltes som om jeg presset meg inn på noen andres arena – i dobbelt forstand – og jeg beklager at jeg var med på å forstyrre en viktig stund for Klanen og andre fotballtilhengere. Skal gjøre mitt beste for at noe slikt aldri skjer igjen. Tro meg! Hilsen Ravi

Om vi tror deg er en sak, men skamvett er ikke å forakte.

Drillo

Drillo påstår nå at han ble presset ut av analysejobben i Vålerenga av NFF i og med at den organisasjonen krevde at han måtte velge mellom Expect-jobben han har i ag og Vålerengajobben. Aalbu kan ikke akkurat sies å gi full støtte til Drillo i Dagbladet:

– Han har overhodet ingen sak i rettsapparatet. Han hevder at vi er blitt truet, og det er ikke tilfelle. Egil sa selv opp jobben hos oss. Det at han måtte velge har med vår integritet og samarbeidspartnere å gjøre. Vi ønsket ikke å komme i noe klammeri, sier Aalbu som fortsetter samme sted

– Jeg kjenner meg ikke igjen i saken slik Drillo framstiller den. Han sier han informerte Vålerenga, men vi ble informert først etter at han sa ja den første gangen. Så gikk det én måned eller to, Expekt-jobben ble offentlig kjent og lagt merke til. Det ble såpass mye støy at vi kalte inn til et møte, og anbefalte ham å velge mellom Expekt og VIF. Da kom han tilbake til oss ganske fort, og sa det var helt uaktuelt at det skulle gå foran fotballjobben.

– Men da Expekt kom tilbake med et nytt tilbud, fikk pipa en annen lyd. Jeg synes det er synd at han gjorde det valget han gjorde, og hadde håpet han ville fortsette i VIF. Men han valgte noe annet, og har sikkert fått et godt tilbud. Det må vi bare respektere.

Jeg vet ærlig talt ikke om Drillos farvel er grunnen til klubbens problemer for tiden, «neppe» ligger nær for hånden.

Vålerenga i dag

Vel, jeg som fortsatt er på tirsdag skal for min gå og legge meg. Så kan resten dra på sportquiz på Bohemen eller glede seg over at Litj-Ivers driter seg ut i media (eller gjør han egentlig det? Nei, nå er det seint. God natt!)

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger