Dagboka mandag 5. mars 2007

Vi bruker noen bokstaver til på vårt første noenlunde sviende tap på lenge, vi lar oss hisse opp over kampen mellom religion og ateister, men ikke over religion og ateister ellers og du tar en dose info fra klubb og Sjappe. Dagboka, en smule mer viril sånn når våren kommer: Nådeløs kritikk? Vi skal ikke … Fortsett å lese «Dagboka mandag 5. mars 2007»

Vi bruker noen bokstaver til på vårt første noenlunde sviende tap på lenge, vi lar oss hisse opp over kampen mellom religion og ateister, men ikke over religion og ateister ellers og du tar en dose info fra klubb og Sjappe. Dagboka, en smule mer viril sånn når våren kommer:

Nådeløs kritikk?
Vi skal ikke bruke for mye tid på å gnåle om den småpinlige exiten fra Royal League, men en ting har vi lyst til å ta med allerede nå, lenge før Petter Myhre får sparken. Det har seg nemlig slik at det burde være et langt steg fra det at man blir frustrert, sinna og rabiat etter et slikt pinlig tap som på torsdag, f.eks gjennom måten vi i VPN omtaler tapet på, fram til det at man krever trenerens hode på et fat. For det krever heller ikke vi.

Jeg frykter, og derfor tar jeg det allerede nå, at det finnes altfor mange som er slik som moderne fotball er nå om dagen: klare for å rope korsfest etter kun få tap. Har ikke hørt noen si det ennå, men du kan fornemme at det er kort vei for en forholdsvis ung trener med mange ferske spillere fra å være genierklært til å bli utrydningstruet. Dagens fotball (og investorer/styreformenn) kaster trenere før de rekker å henge opp nakenbilder i garderobeskapet sitt, og det blir altfor ofte en kortsiktig løsning som ikke gir stabilitet i toppen.

Selv var jeg en av de som syns det var surt og trist at Rekdal dro/måtte dra, men når det valget først var tatt syns jeg det var klart at Myhre var mannen. Sammen med resultatene til ungdomssatsingen er vi i ferd med å legge et fundament som kan gi Vålerenga flere gullår, ikke bare ett hvert tjuende år. Den eneste måten det kan skje på er at Petter, hans trenerteam og laget føler tryggheten om at de skal få sjansen til å bevise at man kan gjennom mer enn 5-6 kamper eller noe sånt. I ytterste konsekvens tar jeg gjerne sjuendeplassen i år dersom det betyr nye tre år med medaljer senere. Med Siem og Rekdal ble det oppnådd resultater, og jeg fikk se gull til Vålerenga, noe jeg aldri trodde jeg skulle se. Jeg er evig takknemlig, og ville gjerne ha fortsatt med dem, men resultatene ble nådd med alle mulige midler, og kanskje ikke i så stor grad gjennom langsiktig planlegging og tålmodighet. Som vi ser ut til å drive med nå. Det er kanskje viktigere enn noen gang at man får sjansen til å holde på med noe som varer. Kanskje på vår egen stadion også?

Jeg brekker meg av illojalitet generelt, og jeg kaster opp tarmfyll og galle av illojaliten i fotball spesielt.

«Vi står sammen, og kjemper og vinner til slutt.» Ikke la det bli en platt løgn, selv om krisemaksimerende journalister, misfornøyde sutrepaver og folk med null fartstid skulle prøve å ødelegge det som kan bli et skikkelig fundament før sommeren en gang har kommet. Jeg vet jeg er altfor tidlig ute med dette, men det er nettopp poenget. Såes det tvil vil vi høste splittelse.

Vålerenga, min rellion
Apropos tvil og tro. Vinterns gnål om at spillerne var i Vålerenga kjerke har fått en ny vending: nemlig at Vålerengas årsmøte etter forslag fra Jan Hellerud vedtok følgende endring til en paragraf i idrettslagets lov: Laget er selvstendig, frittstående og nøytral i politisk og religiøse spørsmål, med utelukkende personlige medlemmer”. Trykket var på å få inn ”religiøse” i paragrafen. Jeg syns det er litt overkill det og, jeg. Men:

”Dette sender dårlige signaler utad, og vil bli tolket som et vedtak mot Vålerenga kirke”, sier Einar Gelius, presten i kjerka til ABCNyheter.no

Akkurat den uttalelsen syns jeg er like drøy som at det i det hele tatt ble fuzz om at spillerne var i Kjerka. Den gang det var tema irriterte det meg at noen gadd lage bråk om det, ingen trodde vel at Vålerenga var høyreligiøst for det. Denne gangen er det Gelius som irriterer meg, dette blir bare et ledd i å skape splid mellom et viktig samlingsted i Vålerengakulturen, uavhengig av religionsform, kontra alle de som bryr seg om Vålerenga, men selv ønsker å ha avstand til religion. Kan noen ta a-laget innom en moskee, en synagoge, et tempel og en krypt, så skulle vi ha det hele godt i gang, eller hva? Det flipper meg grenseløst at partene på begge sider bare MÅ gidde dette.

Og kjære Einar Gelius, hvis Vålerenga ”sender ut dårlige signaler” med dette; hva gjør du da på bildet vi finner på ABCNyheter.no: sittende ved siden av Trond Giske, som er lekkert dandert i RBK-skjerf…

Neste kamp
Siden vi røk ut av RL har det blitt ordnet en reserveløsning av klubben: Vålerenga spiller mot Stabæk 14. mars, LSK 22. mars og Hammarby i Stockholm 1. april. Ikke like eksklusivt som finaleplass i verdens lekreste iskremliga, men vi tar det vi får.

Reklamegrattis
Det er mye møl i reklame, og det er enda verre ting som er blitt gjort i Vålerengas navn i jakt på gode ideer om reklame for klubben. Men ikke alt: de humringsvillige radioreklamene til Grey og Stig & Stein vant Gullblyanten for radiokampanje. Vi gratulerer hipsterne, og håper at kampanjene bidro til at det var folk på tribunen, ikke bare folk som lo i bilen.

Fly til Bergen
Sjappa har ordna et bra tilbud på reise til Bergen 22.april, tur/retur samme dag, og med busstransport. Det eneste flyet med retur etter kampen, så du slipper å være i skarrepakkets verdensmetropol. Les mer på Klanen.no

Vålerenga i dag
Klassikern Preston – Southampton i lune omgivelser på alles Bohemen.
Og så kan vi melde om at det later til at VPN kommer til å ha en uke med mye innhold til deg, både i bokstaver og i ord. Vurdering av stallen, podcaster, intervjuer og den første artikkelen der vi snakker med politikerne om ny stadion (linket under). VPNs Podcast nr. 6 er forresten ute den og

Legg igjen en kommentar